Helse- og velferdsteknologi

Om begrepet helse- og velferdsteknologi:

«Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon» (NOU 2011:11)

Det har skjedd en rekke endringer i bruken, utbredelsen og fremtidsutsiktene til det som fram til i dag har blitt omtalt som velferdsteknologi. Det er grunn til å gå gjennom begrepsbruken på nytt og prøve å sammenstille en oppdatert begrepsdefinisjon som inkluderer helsebegrepet som står så sentralt i bruken av denne type teknologi;

Helse: « Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyte» (WHO, 1948)

Velferd: «Velstand og økonomisk trygghet for det store flertall av landets borgere (især som resultat av offentlig fordelingspolitikk og sosiale ytelser)» (Det Norske Akademis Ordbok)

Teknologi: «Teknologi, læren om teknikker og de tilhørende materielle produkter innenfor et bestemt område. Teknologibegrepet kan ha en praktisk og en teoretisk betydning; fundamentalt i begge betydningene er kravet om at kunnskapen skal være formålsrasjonell, det vil si anvendelig eller samfunnsnyttig» (Store Norske Leksikon)

Helse – og velferdsteknologi: På bakgrunn av det overnevnte definerer Helseinnovasjonssenteret helse og velferdsteknologi som teknikker og produkter som fremmer helse og velvære ved å utjevne forskjeller og setter brukere i fokus.

• Som gir bedre helse for alle
• Som bidrar til å redusere funksjonstap
• Som gjør flere i stand til å i større grad å ivareta egen helse
• Som ivaretar individets behov og preferanser

Hvorfor helse- og velferdsteknologi er viktig i utformingen av fremtidens helsetjenester:

Med en økende andel aldrende befolkning, økende kompleksitet og spesialisering samtidig som det er minkende grad av yrkesaktive, står velferdssamfunnet ovenfor en utfordring som ikke løses uten radikale endringer i tjenesteytelsen.

For å sikre tilgang på god helse og velferd uavhengig av samfunnslag eller bakgrunn, trengs det et ekstra fokus på bærekraftige teknologiske løsninger, som baserer seg like mye på å hjelpe de som i dag har behov, som å gi barn og unge de beste forebyggende tiltakene. Hensikten er både å øke den enkeltes egenomsorgsevne og redusere framtidens belastning på helsetjenestene.

Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer vil kreve kompleks kompetanse i skjæringspunktet mellom teknologi og helse. Ved å både identifisere og dra nytte av ulikheten mellom privat, offentlig og aldersmessig utbredelse, anvendelse og utvikling av teknologi, er det mulig å skape synergier som kan gi umiddelbar gevinst og langsiktige gevinster.

Helseinnovasjonssenteret vil bidra til effekt av helse- og velferdsteknologi gjennom:

• Koordinere utprøving og implementering av ny Helse – og velferdsteknologi i samarbeid med eiere, samarbeidspartnere og tjenester
• Finne nye bærekraftige løsninger på nasjonale utfordringer ved å bringe teknologi inn i helse
• Se helseperspektivet i teknologien som allerede anvendes bredt både i det private samt det offentlige
• Aktivt bruke samarbeid og samskaping med ulike interessenter og miljøer for å spre erfaringer om helse og velferdsteknologi​
• Samspill med kunnskaps-, forsknings- og helseaktører for å utvikle nye behovsdrevne helserelaterte teknologier gjennom forskningsdrevet innovasjon ​
• Hente innsikt fra alle aldersgrupper for å sikre et livsløpsperspektiv i utviklingen av fremtidens helse – og omsorgstjenester ved å tenke alle aldre
• Løfte fram og bidra til spredning av suksesshistorier ​
• Gjøre eksisterende råd om helse - og velferdsteknologi gjenkjennbart for kommuner og andre
• Supplere offentlige aktører som fylkesmannen, E- helse direktoratet, KS, fylkeskommunen, med tilbakemeldinger fra kommunene

Relaterte blogginnlegg: