15/02/2021 av Maria Therese Aasen Stensvold
Status 1: Smartby og bærekraft
Vi har kartlagt 16 kommuner i Norge, og undersøkt hvilke prosjekt som i hovedsak er rettet mot helse og velferd nå i en innledende fase av satsingene Smartby og Bærekraftige byer og tettsteder. Vi regner med at i løpet av de neste årene vil det dukke opp langt flere prosjekt innen helse- og velferd i disse satsingene, hvor man kan dele erfaringer og lære av hverandre. Svært mange kommuner har allerede inkludert bærekraftig utvikling i sitt planarbeid.
Her er en oppsummering av Smartby- prosjekt rettet mot helse og velferd innenfor Smartby eller Bærekraftige byer og tettsteder i Norge så langt.
Datagrunnlag:
Vi har gjennomgått de 16 kommunenes hjemmesider, i tillegg har vi sett på egne nettsider som foreligger hos noen av kommunene.
Funnene viser at samtlige av kommunene har forankret smartby- satsningen i sine planer. Av beskrevne prosjekter er det forholdsvis få som er direkte rettet mot helse og velferd. Vi har valgt å liste opp nedenfor de prosjektene vi finner har en viss forankring inn mot helse og velferd.
De refererte prosjektene under er forelagt kommunene og i tilbakemeldingen kommer det frem at det eksisterer flere prosjekt som ikke er publisert på web.
Helseinnovasjonssenteret vil regelmessig legge ut oppdateringer av prosjekter fra kommuner rettet mot helse og velferd i bærekraftige byer og tettsteder, og vi ønsker derfor gjerne enn løpende dialog eller orientering om pågående prosjekt.
Bakgrunn:
Skal vi nå FNs bærekraftmål innen 2030, kreves det en omfattende mobilisering av både innbyggere, næringsliv, akademia og offentlig sektor. Vi må samarbeide bredt for å oppnå smartere og mer bærekraftige byer og lokalsamfunn. Norge har en unik mulighet til å gå foran med et godt eksempel. I sum gir dette oss et gunstig utgangspunkt for å utvikle smarte og bærekraftige løsninger og tjenester som kan skaleres og eksporteres, og bidra til vekst og verdiskaping. Helseinnovasjonssenteret har sett nærmere på hvordan arbeidet med smartbyene har vektlagt helse- og velferdsområdet så langt i sitt arbeid.
En av grunnene til at bruk av smart teknologi og smartby- arbeid kan bidra til å løse komplekse samfunnsutfordringer, er fordi at denne måten å arbeide på gir mulighet til å koble sammen sektorer og tjenesteområder som tidligere har operert separat. Derfor er det viktig at en smartby- satsing ikke består av en rekke enkeltstående sektorinitiativ, men har et strategisk og helhetlig utgangspunkt (Rambøll 2018).
Kommunal – og moderniseringsdepartementet skriver følgende i Smarte byer og kommuner i Norge - en kartlegging 2019: En definisjon på en smart by er at dette er en by som: «Bruker digital teknologi til å gjøre byene til bedre steder å leve, bo og arbeide i. Smartby-initiativer har som mål å forbedre offentlige tjenester og innbyggernes livskvalitet, utnytte felles ressurser optimalt, øke byenes produktivitet, og å redusere klima- og miljøproblemer i byene.»
Smartby handler om samhandling mellom menneske og teknologi, men også om lokal identitet, steds- og samfunnsutvikling. Kommunene har forskjellige grunner til sine smartby-initiativer – det kan være et ønske om klima- og miljøtilpasning, en opplevelse av et økende gap mellom ressurser og etterspørsel, eller utfordringer knyttet til by-utvikling. Smartby som begrep er ganske nytt i Norge og de fleste satsingene er startet opp de siste to til tre år. Samtidig er det mange kommuner som ligger i «startgropa».
Tilliten til kommunen må bevares selv om samfunnet er i endring, og teknologi må brukes med innsikt og fornuft for å oppnå åpenhet. Innovasjon ved hjelp av teknologi gir muligheten til å tilby tjenester på helt nye måter, involvere seg i offentlig tjenesteyting og bidra til nye medvirkningsmuligheter. Tettere samarbeid med andre offentlige aktører, næringsliv og akademia/ forskning/ virkemiddelapparatet er vesentlig.
Smartby- prosjekter rettet mot helse- og velferd:
Halden:
Utvikler digital kommunikasjonsplattform som kan benyttes av pasienter i eget hjem, som et alternativ til korttidsopphold på sykehjem etter sykehusopphold. Ved innskrivelse på Virtuell korttidsavdeling får pasienten behovsstyrt oppfølging og en mykere overgang fra sykehuset. Målet er et minst like godt tilbud i eget hjem som ved innleggelse, og færre reinnleggelser.
Bodø:
Kommunens fremste satsing innenfor samskaping og innbyggerinvolvering heter Bylab Bodø. Bylab’en ble åpnet i Stormen bibliotek i april 2018 og er under kontinuerlig utvikling. Dette skal bli byens nye smeltedigel for innbyggerdialog, utprøving av nye tjenesteløsninger (for eks empel innen velferdsteknologi) og samskaping i forbindelse med utarbeidelse av nye tjenestetilbud.
Bærum:
1. Digitalisering og bruk av frihets- og velferdsteknologi er et viktig hjelpemiddel for at innbyggerne kan oppleve økt frihet, trygghet og mestring. https://www.baerum.kommune.no/politikk-og-samfunn/samfunnsutvikling/smart-kommune/frihets--og-velferdsteknologi/
2. Hjelp til å handle mat på nett og få den levert hjem.
3. Tester teknologiske hjelpemidler og kan gi veiledning på kommunes visningsarena for frihets- og velferdsteknologi. Atri-X er visningsarena for velferdsteknologi midt i Sandvika sentrum. Atri-X gir innbyggere mulighet til å prøve ut og oppdage hjelpemidler som kan styrke evnen til å klare seg selv i hverdagen tross sykdom og nedsatt funksjonsevne, også pårørende kan finne hjelpemidler som støtter pårørenderollen.
4. Oksenøya senter er det første og største prosjektet til Bærum kommune der formålsbygg for unge og eldre samlokaliseres på samme tomt.
Les mer generelt her og om Atri - X her
Fredrikstad:
Tester ut: Digitale besøk sykehjem
Bruk av geodata der analyser på geografiske data som brukes i planleggingen av byen, f.eks.:
· Hvor bør man bygge nye skoler?
· Hvor stor vil økningen i trafikk bli til det nye kjøpesenteret?
· Geodata kan brukes til å spore smitte, gi oversikt og beslutningsstøtte.
Trondheim:
Hva smartby er for Trondheim kommune kan du lese om her.
De har flere prosjekt og satsinger, vi nevner:
1. Velferdsteknologilaben
Ved Medisinteknisk forskningssenter på St.Olav bygges det opp en velferdsteknologilab som nabo til Driv, studentdrevet lab. Det jobbes med å etablere en samarbeidsstruktur mellom velferdsteknologisatsingen i kommunen, Driv og INB og et felles satsingsprogram. Dette gir muligheter for å identifisere problemstillinger i kommunen, utprøving og kompetanseheving for ansatte, og store muligheter for studentinnovasjon på tvers av helse og teknologifagene når helsefagutdanningene samles i dette området.
2. Kampanje: Den neste generasjonen - #jeggidder, Hver dag gjør barn og ungdom en innsats for å bidra til mer bærekraftige lokalsamfunn.
Les mer her.
3. Strategi: SteinSaksPapir handler om å involvere og engasjere oss innbyggere. Trenere, foreldre, naboer, lærere, alle kan dra sammen. Her legges det til rette for at alle kan komme i gang med tiltak som kan gi en god hverdag til alle barn.
Stavanger:
1. UngLab starter sommeren 2020, formålet med prosjektet er å få flere ungdommer i bydel mellom 15 - 19 år til å delta i samfunnsdebatten som berører dem og deres nærmiljø.
2. Decidim er et verktøy for deltakende demokrati som åpner for at innbyggerne kan spore innholdet i en beslutningsprosess og påvirke den.
3. Kvikktest er en ny og raskere måte å jobbe med smartby-utvikling i samarbeid med næringsliv og innbyggere. En kvikktest er et eksperiment som går over seks måneder, der utvalgte leverandører er med å teste sine løsninger i reelle omgivelser. Et av hovedmålene med å gjennomføre en kvikktest er læring. Læring for kommunen, og bedriftene som tester sine løsninger.
Bergen:
1. Tiltakene i “Smart Care” -prosjektet gjør Bergen klar til å møte fremtidens utfordringer. I fremtiden vil andelen mennesker med behov for omsorg og omsorgstjenester fra kommunen øke, mens forventningene om kvalitet og servicenivå øker.
2. Bergen inkluderingssenter skal etableres i den gamle lærerhøyskolen på Landås. Dette er det første byggeprosjektet i verden som er meldt inn som pilot i “Building Dignity”, et internasjonalt program som setterfokus på menneskerettigheter og verdighet i de bygde omgivelsene.
Molde:
1. Området ved Molde idrettspark ble valgt i lys av at nye Idrettens hus åpner høsten 2020, og vil generere enda mer aktivitet og trafikk enn den mengden som alt er en utfordring i området i dag. Vi har kun det arealet som ligger der i dag, som er svært begrenset. Det er dermed ikke noe reelt alternativ med flere parkeringsplasser for bil enn det som er prosjektert, og vi må da se på andre alternativ. Derfor ønsker vi gjennom prosjektet å finne smarte løsninger, slik at området kan bli et tryggere og mer miljøvennlig sted å ferdes, med bedre trafikkflyt og mindre kødannelse. Mange ulike grupper mennesker vil bruke anleggene hver dag. I henhold til nasjonale bærekrafts mål skal det legges til rette for at flere kan gå, sykle og/eller reise kollektivt.
2. Prosjekt Smart hjelpemiddelforvaltning skal utvikle og effektivisere tjenesten til alle innbyggere.
Kristiansund:
"Påkobla nøkkel" gjør det mulig å åpne opp dører fra mobilen. Kristiansund kommune har en fungerende prototype i drift for kommunens ansatte og jobber med å skalere produktet til å fungere for innbygger/besøkende.
Sjekk også ut:
Bærekraftsnettverket - KS og Smartbyene
Rambøll 2018: IT i praksis – smarte byer og bærekraftige løsninger