Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Helse- og velferdsteknologi er en viktig del av utvikling av helsetjenestene.
Helseinnovasjonssenteret har deltatt aktivt i den regionale satsingen på Nasjonalt Velferdsteknologiprogram og følger tett den nasjonale satsingen. Senteret ser behovet for å øke innsikten og formidle hvordan Helse – og velferdsteknologi kan bidra konstruktivt for å bygge framtidens helsetjeneste.
Hva er Velferdsteknologiprogrammet?
Satsningen kommer som et tiltak for å hjelpe helsetjenestene til å demme opp utfordringene de står ovenfor, med økende andel eldre i befolkningen, økende andel unge brukere av kommunale tjenester og at kommunene ikke klarer å øke ressurstilgangen sin. For å fortsatt kunne ivareta sitt ansvar for helse – og omsorgstjenester til innbyggerne forsvarlig og med kvalitet må det offentlige tenke nytt om hvordan ressursene fordeles.
I Stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg» kapittel 7 (2013), legges det vekt på at innføring av teknologi ikke skal, eller kan, være en erstatning av mennesker, men et hjelpemiddel for helsetjenestene; «Velferdsteknologien kan imidlertid understøtte en ny utvikling og være ett av flere tiltak for å endre disse tjenestenes innretning, med større vekt på hjelp til selvhjelp, selvstendighet, sosial deltakelse, aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering.». Hvis man oppnår målsetningen om å sette innbyggere i stand til å bevare sosialt nettverk og større involvering i egen helse lengre vil dette ha en positiv innvirkning på en hardt presset helsetjeneste.
I revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble det fra Stortinget bevilget ekstra midler «til å utvikle og prøve ut nye velferdsteknologiske løsninger og legge til rette for at løsningene som utvikles standardiseres.» Prioriteten for regjeringen i budsjettet var å først utvikle «Trygghetspakker», og legge opp til følgeforskning for å dokumentere effekten og erfaringene rundt utprøvingen, hovedsakelig for spredning til andre kommuner, men også andre virksomheter.
Siden den gang har prosjektet Nasjonalt velferdsteknologiprogram, som ledes av KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet, etablert seg og delt prosjektet opp i 3 delprosjekt:
1. Tjenesteutvikling og utprøving
2. Innføring og spredning
3. Arkitektur og infrastruktur
Det er fram til i dag levert 2 gevinstrealiseringsrapporter for delprosjektet tjenesteutvikling og utprøving, Den første i slutten av 2015 og den siste i 2017. De forsøker å oppsummere praktiske erfaring og funn gjennom rapporteringsperioden samtidig som de presiserer videre satsning for prosjektet.
Hva er velferdsteknologi?
I den ovennevnte stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg» legges definisjonen til Hagen-utvalget til grunn og blir derfor definert slik fra sentralt hold: «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.»
Det har skjedd mye utvikling på dette området siden Hagen-utvalget og Morgendagens omsorg ble utarbeidet. Helseinnovasjonssenteret mener at det finnes gode grunner til å oppdatere begrepsbruken. Den nære knytningen til hvordan velferdsteknologien blir brukt for å fremme helse for å gi gevinster i form av økt kvalitet, spart tid og unngåtte kostnader, gir grunn for å gi det samlebetegnelsen helse – og velferdsteknologi, framfor bare velferdsteknologi.
Uavhengig av hvilket begrep som brukes for å beskrive teknologien mener vi at fremtidens helse- og omsorgsutfordringer vil kreve kompleks kompetanse i skjæringspunktet mellom teknologi og helse. Ved å både identifisere og dra nytte av ulikheten mellom privat, offentlig og aldersmessig utbredelse, anvendelse og utvikling av teknologi, er det mulig å skape synergier som kan gi umiddelbar gevinst og langsiktige gevinster.
De store målene og de mange individuelle satsingene prosjektet omfatter, krever en bred og tverrfaglig involvering både nasjonalt og i kommunene. Det er viktig for oss å følge med på dette arbeidet og ikke minst hjelpe våre eiere å utnytte mest mulig av den drivkraften de får fra et slikt program. Helseinnovasjonssenteret vil bidra til effekt ved å hjelpe til med å utnytte potensialet som finnes i programmet, ved å identifisere hva som er viktig for dem og deres innbyggere. Støtte de med å forstå de nasjonale anbefalingene, hjelpe til med å sikre bærekraftige løsninger som gjerne tar i bruk allerede eksisterende infrastruktur som de innehar. Og ikke minst hjelpe til med å sikre at forskning har en viktig plass i utprøvingen og implementeringen.