Velferdsteknologi i Møre og Romsdal

Som mange vet er det bestemt at det nasjonale velferdsteknologiprogrammet videreføres for å bidra til at velferdsteknologi blir en varig, integrert del av tjenestene i kommunene. Hvor langt har vi kommet med bruk av velferdsteknologi i eget fylke? Vi har snakket med prosjektets fylkeskoordinator og de 5 prosjektlederne i Møre og Romsdal, for å høre hvilke erfaringer og tanker de har nå før programmet videreføres.

Velferdsteknologi for bærekraftig utvikling

Vi blir stadig flere, og vi lever lengre. For å kunne møte framtidens utfordringer må helse- og omsorgtjenestens kapasitet økes. Implementering og nyttiggjøring av velferdsteknologi vil i så måte være avgjørende for å håndtere arbeidsmengden i fremtiden.

Nasjonalt velferdsteknologiprogram tilrettelegger for at flere kommuner tar i bruk og integrerer velferdsteknologi som en del av helse - og omsorgstjenestene. Programmet er et samarbeid mellom Direktoratet for E-helse, Helsedirektoratet og KS. Svært mange kommuner har tatt velferdsteknologi bredt i bruk, og det er lagt et godt grunnlag for videre satsning.

Vi har tidligere skrevet en generell status om velferdsteknologi i kommunene og anbefalingene videre HER, og gjort et intervju med Kristin Standal HER. Denne gang ser vi nærmere på statusen i Møre og Romsdal.

Statsforvalteren

Sverre Veiset, Seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Møre og Romsdal, er koordinator for velferdsteknologiprogrammet i Møre og Romsdal. Han kan fortelle at en sentral målsetning for programmet var at velferdsteknologi skulle være integrert som en del av tjenestetilbudet innen utgangen av 2020. Programmet skulle derfor i utgangspunktet avsluttes i 2020, men forlenges nå både regionalt og nasjonalt. Statsforvalteren ser at det regionalt, som nasjonalt, er «strekk i laget». Enkelte kommuner er godt i gang, mens andre ikke har kommet like langt. Veiset mener derfor det er bra at prosjektet skal fortsette, og de vil bevilge midler til videre satsing i kommunene.

Målet til Statsforvalteren i Møre og Romsdal, er at alle kommuner skal tilby velferdsteknologiske løsninger på lik linje som andre tjenester. Veiset mener det er viktig at alle kommuner gjør dette, og henviser til Pasient- og brukerrettighetslovens § 1-1, som har formål om å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet, uansett hvor de bor. Å være mest og lengst mulig sjef i eget liv er noe alle ønsker, og er derfor en sentral målsetning for Statsforvalteren.

Regionale prosjektledere

I Møre og Romsdal er det 5 prosjektledere for Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Alle kommunene i fylket er tilknyttet en av disse regionene: 

• Anne-Venke Myren, prosjektleder for Velferdsteknologi i Ålesund kommune
• Sølvi Slåtten, prosjektleder for Spredningsprosjektet i Romsdalen
• Søgni Margrete Grøndal, prosjektleder for Mi-Su-Samarbeidet
• Benedicte Nyborg, prosjektleder for Spredningsprosjektet IKT-Orkidé
• Hildegunn Utgård, prosjektleder for Sjustjerna- velferdsteknologi

Helseinnovasjonssenteret har intervjuet samtlige prosjektledere. Det er ulikheter mellom kommunene innad i de ulike prosjekt og mellom de fem prosjektene i fylket. Vi har valgt å trekke fram noen sentrale suksesser fra prosjektene og refleksjonene rundt gevinster. Uavhengig av hvilken strategi de har hatt, har de alle opplevd framgang som har potensiale til å løfte hele regionen.

Regionale suksesser og suksessfaktorer

Ifølge noen av prosjektlederne oppleves kanskje spesielt digitale tilsyn som en av de mest utfordrende teknologiene å innføre. Det kan være at det er vanskelig å peke på gevinsten, oppleves som inngripende teknologi i de enkelte tilfellene og det kan være en komplisert søkeprosess. I vår region har det blitt jobbet flittig med denne problemstillingen. Det er lagt ned mye arbeid i å kunne avdekke behovene for denne tjenesten og i tillegg kunne ta det i bruk for å lette byrden på brukerne og tjenesten.

I Møre og Romsdal har nær sagt alle kommuner nå gått over til digitale trygghetsalarmer. De digitale trygghetsalarmene kan fungere som et knutepunkt for påkobling av andre velferdsteknologier i samme hjem, så for å kunne følge utviklingen av nye løsninger er en av forutsetningene at de gamle analoge enhetene er erstattet med digitale. Det er derfor en viktig milepæl som er nådd og vil ha innvirkning på evnen til å innføre nye løsninger i framtiden.

Der noen kommuner har vært tidlig ute med teknologiske løsninger har andre brukt tiden til å jobbe mer med interne organisatoriske forhold for kunne være best mulig rustet for framtidens implementeringer. Fundamentene som har blitt lagt, lover bra for fremtidens spredning.

Under pandemien har det bygd seg store forventninger til hvordan innvirkninger den kunne ha for spredningen av velfersteknologi. Noen kommuner har i løpet av denne tiden rukket å utvikle løsninger mens andre har klart å ta i bruk avstandsoppfølging i sin interaksjon med tjenestebrukere.

Hvor er gevinstene?

Gevinstrealisering har vært og kommer fortsatt til å være sentralt i prosjektet i tiden som kommer, og gjennom intervjuene er det særlig to elementer som trekkes fram som sentrale i vurderingen av potensielle gevinster. Det første er hvor vi skal lete for å finne gevinstene, og hvor hovedvekten for gevinstene skal ligge.

Gevinstene ved bruk av velferdsteknologi er mange, og kan hentes ut i flere ledd, for eksempel for tjenesten, brukeren eller i kroner og øre. Eksempelvis kan tjenesten oppleve økt effektivitet og mer riktig tidsbruk, brukeren kan oppleve økt sikkerhet og egenmestring, og kommunen kan hente ut gevinsten økonomisk.

Det andre sentrale elementet som trekkes fram er faktorene som påvirker evnen til å hente ut gevinster. Noen av de kan være statiske, som størrelsen på kommunen eller avstander, mens andre kan være dynamiske og mulig å endre, eksempelvis holdninger til teknologi, innkjøpsmodeller, dedikert personell, teknologikompetanse, brukerens behov, kultur m.m.

For å hente ut gevinstene må en først bli enige om hvilke gevinster som ønskes, og så kalibrere forventningene mot faktorene som kan påvirke realiseringen positivt eller negativt. For flere oppleves det press for å vise til kortsiktige økonomiske gevinster som forsvarer investeringene som har blitt gjort. I enkelte tilfeller kan dette faktisk være realistisk, men i de aller fleste tilfellene må det jobbes mye med faktorene – i et langsiktig perspektiv – for å kunne imøtekomme slike forventninger.

Lanseringen av versjon 2 av Velferdsteknologiens ABC, er av de fleste prosjektlederne ventet å skje tidlig i 2021. Det er forventet at hvordan en skal drive gevinstrealisering i arbeidet med velferdsteknologi skal stå sentralt. De håper at dette skal være et godt verktøy, og at det skal hjelpe andre til å forstå både kompleksiteten og tidsperspektivet i gevinstrealiseringen.