Helse- og velferdsteknologi ved demens

Helse - og velferdsteknologi er løftet fram som et av virkemidlene for at personer som får demens kan bo lengre hjemme og utsette behovet for institusjonsplass. Men hvordan er egentlig erfaringene rundt utprøving av helse- og velferdsteknologi opp mot personer med demens?

Hva menes med demens?

Demens faller inn under betegnelsen kognitiv svikt, og demens er en felles betegnelse for flere ulike diagnoser der Alzheimers sykdom er den vanligste og mest kjente. Demens brukes om en kronisk og uhelbredelig tilstand i hjernen som skyldes ulike sykdommer eller skader i hjernen. Demens er en av de aller største utfordringene helsetjenestene og samfunnet står ovenfor i dag og i nærmeste framtid. Det er anslått en betydelig økning i personer som får kognitiv svikt i tiden som kommer. Felles for flere lidelser med kognitiv svikt er at det ikke eksisterer noen helbredende behandling, men det er viktig å fokusere på tiltak som øker livskvalitet og utsetter behov for tjenester.

Demens påvirker ikke kun hukommelsen, men også mental prosessering. Det er vanlig å få utfordringer knyttet til motorikk, som utførelse av bevegelse og adferd, og utfordringer knyttet til persepsjon, som tolkning og forståelse av sensorisk informasjon.  

Aldring og helse (2) har laget en figur som du kan se nærmere på nederst i dette innlegget. Den viser gjennomsnittlig funksjonsnivå og utvikling av sykdommen over tid, gjennom følgende stadier som gjerne utvikler seg over 10-12 år: 

1. Klarer seg selv.
2. Kan utføre vanlige aktiviteter, men personen blir ofte forvirret.
3. Kan klare seg i kjente omgivelser og situasjoner, men hukommelsesproblemene er store. Personen trenger påminnelse og har ofte nedsatt initiativ.
4. Personen har handlingssvikt og språkvansker.
5. Kan ikke kommunisere verbalt på en meningsfull måte.
6. Motoriske funksjoner er betydelig nedsatt, og personen må derfor sitte i en stol eller ligge til sengs

Dette er en prognose som kan være tøff å ta inn over seg. Den som får en diagnose, kan fort bli motløs og få lyst til å sette seg ned, men  den beste behandlingen er å gjøre motsatt – å være mest mulig aktiv. Rett og slett utfordre hodet og kroppen ved å fortsette med de aktivitetene man er glad i (2). 

Det er satt i gang flere satsninger lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å komme i møte utfordringene demens gir den enkelte, pårørende, helsetjenesten og samfunnet. I demensplan 2025 skriver de at det er en velkjent utfordring at det blir flere eldre, og at det derfor vil bli flere med demens. Det vil påvirke etterspørselen i helse- og omsorgstjenesten, og vi er nødt til å finne bærekraftige løsninger som bidrar til at tjenestene klarer å møte framtiden.         

Hva er Helse- og velferdsteknologi?

Velferdsteknologi er teknologi som kan bidra til å øke trygghet, sikkerhet, sosial deltagelse, mobilitet og fysiske og kulturelle aktiviteter som kan styrke den enkelte til å klare seg mer selvstendig, på tross av sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne (6).

Ved Helseinnovasjonssenteret bruker vi betegnelsen helse- og velferdsteknologi. I det legger vi teknikker og produkter som fremmer helse og velvære ved å utjevne forskjeller, og som setter brukere i fokus. 

• Som gir bedre helse for alle
• Som bidrar til å redusere funksjonstap
• Som gjør flere i stand til å i større grad å ivareta egen helse
• Som ivaretar individets behov og preferanser

Det er flere måter å kunne skaffe seg helse- og velferdsteknologi på. Den mest kjente er gjennom kommunens tjenester, men det er også forskjellige hjelpemidler man kan søke om via NAV. Vi kan også tilrettelegge teknologier vi allerede har, eller kjøpe nytt privat. Intensjonen bak teknologien er at personen får mulighet til å ivareta egen helse ved å øke trygghet, opplevd mestring, sosial deltakelse og fysiske og kulturelle aktiviteter.

Erfaringer rundt demens og velferdsteknologi

Selv om teknologien er der, er det en tendens at teknologien ikke blir introdusert tidlig nok i forløpet. Dette påvirker nytte og gevinst for individ, pårørende og tjeneste.

I en rapport fra Aldring og helse av Holthe 2015 ble det konkludert slik: Teknologien er fortsatt ikke godt nok utviklet for personer med kognitiv svikt og demens.

Det ble fremhevet at:

• Levering/formidling av et hjelpemiddel tar for lang tid
• Brukervennlighet: det er ikke langt mellom “midt i blinken” og “plunder og heft” 
• Pårørende er nødvendige støttepersoner, for å sikre tilvenning, bruk og kontinuitet
• Infrastruktur og støttesystemer savnes i kommunene 

Videre oppsummerer de at informasjon og formidling av hjelpemidler svikter generelt fra kommune- og spesialisthelsetjenesten, og at fastlegene ikke orienterer tilstrekkelig om hjelpemidler. Holthe avsluttet med noen anbefalinger på nivåene individ, tjeneste og produkt: 

• Individnivå: anbefales bedre informasjon om hjelpemidler via filmer, brosjyrer og lignende og at det blir foretatt behovsanalyse av aktuelle hjelpemidler for den enkelte, sikre god implementering og oppfølging gjerne ved bruk av individuell plan (IP).  
• Tjenestenivå: kontaktpersoner i kommunehelsetjenesten som har hovedansvar og følger opp at behovskartlegging, implementering og oppfølging gjennomføres. Behovsanalyse må gjennomføres av noen som har kompetanse til å vurdere brukerbehov. For implementering og oppfølging av hjelpemidler må man sikre kontinuitet og kvalitet i formidling og oppfølging der man samhandler på flere nivå; kommune, spesialist, fastlege og NAV.  Plan for kunnskapsbygging og kompetanseutvikling. Oversikt over teknisk support og støttesystemer i den enkelte kommune.  
• Produktnivå: kunnskapsdeling og forbedringer på bakgrunn av erfaringer, for at produktene skal bli mer funksjonelle og robuste, der brukerkrav fører til tilpasninger av produkt.

Ulike teknologier

Teknologi som er anbefalt fra Helsedirektoratet opp mot personer med demens, er elektroniske medisindispensere, el-lås, GPS, digital trygghetsalarm og digitalt tilsyn. Disse teknologiene blir prøvd ut i det Nasjonale Velferdsteknologiprogrammet i kommunene, hvor kommunens helsepersonell eller responssenter mottar alarmene fra teknologiene. Mange kommuner har også prøvd ut andre løsninger som bevegelsessensorer, døralarm, sansehager, husketeknologier og treningsteknologi. Privat kan man også kjøpe løsninger som trygghetsalarm, bevegelsessensor, ulike kommunikasjonsverktøy, huske-teknologier eller søvnmonitorering. I en tidlig fase vil det være pårørende som mottar varslene fra teknologien.

Ved bruk av  helse- og velferdsteknologi må man tenke på personen som skal bruke teknologien, og sørge for at det treffer dennes behov. En fin nettside er Hva kan hjelpe?- løsninger for deg som vil vil klare deg selv i eget hjem. Denne siden  viser både aktuelle teknologier og andre fysiske tilpasninger man kan gjøre, og har som må å gi  lett forståelig informasjon om hvordan man kan ta i bruk hverdags- og velferdsteknologi. 

Nytte

Individ, pårørende, tjeneste og samfunn vil oppleve at flere og flere får demens. Teknologien kan være med på å trygge individet og pårørende og avlaste tjenesten. Men for å hente ut nytte og gevinst er det avgjørende med tidlig introduksjon til helse- og velferdsteknologi, og at teknologien blir individuelt tilpasset ut fra hva er viktig for den det gjelder. Målet er å gjøre individer i stand til å leve gode liv, og å kunne ta vare på seg selv lengst mulig. Dette har stor betydning for den enkelte, for pårørende og for samfunnet for øvrig. Utfordringene og mulighetene ved bruk at helse- og velferdsteknologi er mange. Individuelle vurderinger er viktig. Men første steg er å kjenne til hva som er mulige med helse- og velferdsteknologi. 

Kilder:

1) Helsedirektoratet (2019). Nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud til personer med demens 2018 . Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 24. mai 2019, lest 23. juni 2021). Tilgjengelig her

2) Demens - Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

3) Siri Gulliksen Tømmerbakke/sgt@dagensmedisin.no​

4) demensplan-2025.pdf (regjeringen.no)

5) Hva kan hjelpe?- løsninger for deg som vil vil klare deg selv i eget hjem.

6) NOU 2011: 11 (regjeringen.no)

7) https://www.helsedirektoratet.no/tema/velferdsteknologi/velferdsteknologi

8) https://hvakanhjelpe.no/om-almas-hus/

Figur fra Aldring og helse