Workshop kreftrehabilitering

Innsiktsarbeidet har startet i prosjektet Carescreen. Vi er glade og spente for å kunne bidra til å gjennomføre et prosjekt som har potensiale til å forbedre en situasjon som i utgangspunktet er svært krevende for mange mennesker.

Bakgrunn

I løpet av 2021 ble det registrert 36.998 nye krefttilfeller i Norge og framskrivinger tilsier at så mange som 1 av 3 vil utvikle kreft før de fyller 75 år i framtiden. Lyspunktet er at stadig flere blir helt friske fra sin kreftdiagnose på grunn blant annet flere og bedre behandlingsmetoder og tidligere diagnostisering.  Det er likevel slik at for mange er dette en livsendrende diagnose som kan føre med seg både fysiske og psykiske plager videre i livet. Både sykdommen og selve behandlingen kan føre med seg senskader som ulike helseproblemer, tretthet, konsentrasjonsvansker og fordøyelsesplager. Enkelte pasienter rapporterer opplevde senskader mange år etter at de ble friske fra kreftdiagnosen.

Bedre rehabilitering

Det er så mange som 60 prosent av kreftoverlevere som rapporterer at de de har behov for en eller annen form for rehabilitering og dessverre er det slik at 40 prosent rapporterer at behovet de har hatt for rehabilitering ikke har blitt møtt.

Så hvorfor er det slik? Noen av problemstillingene kjenner man allerede til; mangel på å identifisere riktig funksjonssvikt, mangel på riktige henvisninger, kjennskap til rehabiliteringstilbudet, mangel på rutinemessige kartlegginger av behov og funksjon og at man ikke kjenner godt nok til tilbudene. Familieforpliktelser, transportmuligheter og geografiske avstander er også kjente barrierer for at innbyggere kan gjennomføre rehabilitering etter en kreftdiagnose.

Forstå behovet

I så komplekst landskap som kreft og rehabilitering representerer er det viktig at prosjektet klarer skaffe seg best mulig forståelse og oversikt over behovene som finnes både hos pasientene og de tjenestene som er relevante. De 2 første arbeidspakkene i prosjektet dreier seg blant annet om å få en dybdeforståelse av hvordan det er å være pasient i dette landskapet, hvilke aktører som spiller viktige roller i en pasients liv når de står i denne situasjonen og hva som faktisk hjelper for å komme seg tilbake med god livskvalitet

Prosjektstart

Prosjektet møttes for første gang på Oppdal den 1. mars i år, og benyttet derfor muligheten til å starte på dette arbeidet med de mange ressursene fra partnerne i prosjektet. Vi hadde bla. overleger, brukerrepresentanter, leger, kreftsykepleiere, dataanalytikere, fysioterapeuter tilgjengelig. Rent praktisk ble vi etter en felles gjennomgang av prosjektet, delt opp i grupper hvor vi jobbet med flere perspektiv som skulle hjelpe oss med å forstå kompleksiteten. I forbindelse med denne samlingen var det hovedsakelig fra ståstedet til særlig klinikere og brukerrepresentanter som var fokuset. Det viktigste blir nå å bygge videre på den kunnskapen som ble generert og samarbeidet vi klarte å få til i denne samlingen. Det er nå arbeidet virkelig starter, det er nå vi skal vi bredde omfanget av å forstå hvem som har nøkkelroller i pasientenes reise. Hva som er viktige målepunkter og hvor vi finner dem. Hva som er en god reise og hvordan det skal hjelpe alle berørte i å få en bedre hverdag.

Riktig tiltak til riktig tid

Prosjektets hovedmålsetning er at det skal leveres riktig tiltak, til riktig tid og der hvor behovet for tjenesten er. For å kunne oppnå dette er det viktig at man forstår behovene til pasientene. Men det er også viktig at vi skaper systemer som hjelper tjenestene og at det ikke minst utnytter potensialet i de tjenestene vi allerede har. Det er først da vi kan skape en bærekraftig løsning som vil hjelpe pasienter og helsetjeneste.

Mer om prosjektet

Prosjektet er et offentlig- privat samarbeidsprosjekt med midler fra Forskningsrådets Pilot Helse. Unicare Norge er prosjektansvarlig, samarbeidspartnere er SINTEF Digital, CheckWare, Kreftforeningen, Oslo Universitetssykehus HF, St. Olavs Hospital, NTNU, Helseinnovasjonssenteret og Forskningsstiftelsen FAFO. Prosjektet går til 2026.

Les mer om prosjektet Carescreen 

Foto: Nina Vanvik Hansen, SINTEF.