Vektstigma

Forekomsten av overvekt og fedme fortsetter å øke. Hvordan oppnå en bedre folkehelse – og hvor bør fokuset være?

WHO estimerer at dersom trenden fortsetter slik som i dag, vil det innen 2025 være 2.7 milliarder overvektige voksne og 177 millioner voksne med alvorlig grad av fedme (1). Fedme øker risikoen for diabetes type 2, kardiovaskulære sykdommer og enkelte former for kreft (2), og årlig dør minst 2.8 millioner mennesker av overvekt eller fedme (3). Foruten disse utfordringene, er også stigmatisering av vekt en stor utfordring. Vektstigma defineres som sosial avvisning og devaluering som fremtrer når noen ikke er innenfor rådende sosiale normer for kroppsvekt og figur (4). Diskriminering som følge av vektstigma er så vanlig at det i enkelte tilfeller forekommer hyppigere enn diskriminering basert på kjønn og rase (5).  Barn som får høre at de er «for store» har høyere sjanse for å utvikle fedme i senere tid, og dette er uavhengig av hvilken BMI de hadde som barn (6). Den nåværende holdningen er slik den alltid har vært: «Overvekt handler kun om for mye mat og for lite trening». Men forskere mener det er mange faktorer som påvirker om du legger på deg og hvorfor noen legger på seg lettere enn andre. Gener, hormoner, luftforurensning, sykdommer, medisiner, depresjon, angst osv. Listen strekker seg langt.

De fleste er i stand til å gå ned i vekt, men fremdeles er det store spørsmålet hvordan man kan unngå at vekten kryper oppover igjen. Endret hvileforbrenning, økt sult, nedsatt metthetsfølelse og det hedoniske systemet får mye av skylden. Det hedoniske systemet er også kjent som hjernens belønningssystem, og kan føre til at man spiser etter man er mett fordi det føles godt. Nyere forskning tyder på at belønningssenteret aktiveres sterkt ved vekttap, og igjen kan være en viktig årsak til at vekta går opp igjen. Det hedoniske systemet kan være sterkere enn viljestyrken, og noen påvirkes i større grad enn andre (7). Mat med store mengder salt, fett og sukker ser ut til å være mest avhengighetsskapende, og særlig i kombinasjon. I hvilken grad man utvikler avhengighet preges av individuelle forskjeller (8). Serien til Ronny Brede Aase, «Eitt feitt liv», er et positivt innslag til debatten om overvekt, og framstiller tydelig kompleksiteten rundt vektnedgang.

Utenforskap

Personer med overvekt og fedme blir møtt med stigmatisering og diskriminering både i arbeidsmarkedet, under utdanning, hjemme og i møte med helsevesenet. På arbeidsplassen får de generelt lavere lønn, blir ansett som mindre kvalifiserte og har mindre sannsynlighet for å bli innkalt til nytt jobbintervju. Forskning at vist at barn helt ned i 4-årsalderen stigmatiserer andre barn dersom de er overvektige (9). Ved sammenligning av opplevd livskvalitet mellom barn med overvekt og barn med en kreftdiagnose ble det vist til at livskvaliteten var lik mellom de to gruppene (10). Stigmatisering kan føre til angst, depresjon og sosial isolasjon, og fedme er blant de viktigste enkeltfaktorene for frafall i videregående skole (11).

Vektstigma påvirker de som utsettes det både fysisk og psykisk, og derfor har flere forskere gått sammen med et felles opprop for å få fjernet stigmatiseringen knyttet til overvekt (12). Flere tror at dersom man bevisstgjør personer om at de er for store, så vil dette føre til at personene «tar seg sammen» og går ned i vekt. Derimot er vektstigma knyttet til mindre fysisk aktivitet, aktiv unngåelse av trening, økt inntak av usunn mat og en økende grad av overvekt og fedme.

Hva kan samfunnet gjøre?

I 2013 ble fedme anerkjent som en sykdom av American Medical Association, men dette er fremdeles mange ikke klar over. Å oppnå en felles annerkjennelse av at fedme er en sykdom, samt erkjenne at det er mange faktorer som kan påvirke vektøkning vil være viktig. Som samfunn bør vi jobbe for å være mer inkluderende og åpne. Det vil være mer attraktivt å velge en livsstilsendring dersom man føler at man er en del av samfunnet uavhengig av størrelse, og ikke tenker at målet med vektnedgang skal være å bli en del av samfunnet igjen. «Health at every size» er en bevegelse som ønsker at mennesker i alle størrelser skal søke etter sunne livsstilsvalg. Bevegelsen ønsker å bidra til kroppsaksept og redusere stigmatisering. På norsk kalles denne bevegelsen «Helse uansett størrelse» (HUS), og fokuset ligger på fordelene med variert kosthold og fysisk aktivitet uten at det knyttes opp mot vekttap.

For å få til et godt behandlingstilbud bør tilbudet individualiseres i større grad. Mens enkelte kan trives med å starte både med nytt kosthold og treningsplan, kan det for andre være nok å kun starte med å ikke spise sjokolade hver dag. Det viktigste er å få til en livsstilsendring som man kan leve med livet ut. Hjerneforsker Ole Petter Hjelle foreslår at man kan finne erstatninger for dopaminfesten man får i hjernen av sukker og fett, for eksempel fysisk aktivitet eller sosialt samvær (13). Fysisk aktivitet må ikke være intervalltrening eller joggeturer, men kan være en fin kveldstur i sola, svømming eller ballspill. Det viktigste er at det skal være lystbetont.

For Helseinnovasjonssenteret er både folkehelse og psykisk helse viktige områder, og disse områdene påvirker hverandre i stor grad. I Helseinnovasjonssenterets prosjekt «MinT2D» jobbes det for at hver enkelt skal motiveres til å foreta varige endringer basert på individuelle behov, og nettopp fokuset på individuelle behov er nok nøkkelen til suksess. Man kan ikke tenke «one size fits all» i behandlingstilbudet, da vil svært mange falle utenfor. For mange er det en høy terskel og mye skam knyttet til å oppsøke helsetjenester, så både helsevesenet og Helseinnovasjonssenteret bør jobbe mer utadvendt og senke terskelen for at folk skal ønske å møte helsetjenestene. Helseinnovasjonssenteret kan være et bindeledd mellom kommunene, frivilligheten og innbyggere i arbeidet med en bedre folkehelse. Et viktig aspekt, kanskje det viktigste, er å jobbe aktivt med forebygging og gjøre det enkelt og fristende med aktivitet og gode livsstilsvalg. «Stikk-Ut» er et svært godt eksempel på et enkelt tiltak, med alternativer for enhver fysisk form og preferanser.

At kropp – og da særlig en stor kropp – engasjerer er det liten tvil om. Mediene bør kjenne sitt ansvar for å endre fokus og framstillingen av vekt, vekttap og sommerkropp. Med dagens kunnskap burde vi ha kommet lenger, enn at vi fremdeles må lese overskrifter som handler om hvordan vi kan miste mest mulig kilo på kortest mulig tid, for å kanskje være så heldig at vi blir klare før sommeren. Ønske om vektnedgang bør baseres på mål om å føle seg bedre, ha det bedre og få en bedre helse, men ikke om å passe inn i en angitt norm. Det bør fokuseres på å utvikle et behandlingstilbud som ikke utelukkende rettes mot vekt, men som også ser på opplevd stigmatisering, psykisk status, samt hvordan man har det. Uavhengig av størrelse skal alle føle seg verdige til å gå på stranda og sprade rundt i nye sommerklær. Som kroppspositivist Carina Carlsen sier så fint, «Det handler om å utvikle en tro på at du er mer enn kroppen din».

Referanser:

1.         Prevalence of Obesity | World Obesity Federation . [cited 2021 Jun 1]. Tilgjengelig: Her

2.         Obesity: Science to Practice - Google Bøker . [cited 2021 Jun 4]. Tilgjengelig: Her

3.         Obesity . [cited 2021 Jun 7]. Tilgjengelig: Her

4.         Tomiyama AJ, Carr D, Granberg EM, Major B, Robinson E, Sutin AR, et al. How and why weight stigma drives the obesity “epidemic” and harms health. BMC Med . 2018 Aug 15 [cited 2021 Jun 7];16(1):1–6. Tilgjengelig: Her

5.         Puhl RM, Andreyeva T, Brownell KD. Perceptions of weight discrimination: Prevalence and comparison to race and gender discrimination in America. Int J Obes . 2008 Jun 4 [cited 2021 Jun 7];32(6):992–1000. Tilgjengelig: Her

6.         Hunger JM, Tomiyama J. Weight labeling and obesity: A longitudinal study of girls aged 10 to 19 years . Vol. 168, JAMA Pediatrics. American Medical Association; 2014 [cited 2021 Jun 7]. p. 579–80. Tilgjengelig: Her

7.         Forskere gir nye svar på hvorfor vi går opp i vekt etter slankekuren – NRK Viten – Nyheter innen vitenskap og forskning . [cited 2021 Jun 2]. Tilgjengelig: Her

8.         Daehli MR. Fakultet for helse-og sosialvitenskap.

9.         Harrison S, Rowlinson M, Hill AJ. “No fat friend of mine”: Young children’s responses to overweight and disability. Body Image . 2016 Sep 1 [cited 2021 Jun 1];18:65–73. Tilgjengelig: Her

10.       Schwimmer JB, Burwinkle TM, Varni JW. Health-Related Quality of Life of Severely Obese Children and Adolescents. J Am Med Assoc . 2003 Apr 9 [cited 2021 Jun 1];289(14):1813–9. Tilgjengelig: Her

11.       de Ridder KAA, Pape K, Johnsen R, Holmen TL, Westin S, Bjørngaard JH. Adolescent Health and High School Dropout: A Prospective Cohort Study of 9000 Norwegian Adolescents (The Young-HUNT). PLoS One . 2013 Sep 23 [cited 2021 Jun 1];8(9). Tilgjengelig: Her

12.       Rubino F, Puhl RM, Cummings DE, Eckel RH, Ryan DH, Mechanick JI, et al. Joint international consensus statement for ending stigma of obesity. Nat Med . 2020 Apr 1 [cited 2021 May 31];26(4):485–97. Tilgjengelig: Her

13.       Fedme | Forskere har ny teori om hvorfor få greier å holde vekta nede: - Vanskelig mekanisme å overvinne . [cited 2021 Jun 2]. Her