Når innovasjon tar av – Bør vi tenke større om hjemmesykehus?

Innovasjon begynner mange år før det tar av, sier innovasjonssjef ved Oslo Universitetssykehus, Christian Skattum. Vi sier oss enige i det.

Hjemmesykehusprosjektet i Kristiansund ble planlagt og startet opp i 2017. Begrepet hjemmesykehus var da et lite kjent begrep i helsetjenesten, så vel som i befolkningen. Hjemmesykehus defineres som helsetjenester i form av behandling og oppfølging i hjemmet av pasienter med akutte eller kroniske tilstander som trenger behandling av spesialisthelsetjenesten, og hvor tilstanden tilsier at det er forsvarlig å få behandling og oppfølging i hjemmet. 

Internasjonalt har Hospital@home vært en utbredt modell i lengre tid. Også her hjemme var det noen som var veldig tidlig med å forstå at ikke alle trenger å være på sykehus, og at ikke alle ønsker å være på sykehus. Blant annet har hjemmesykehus for barn vært et tilbud ved OUS i over 11 år. Vi var så heldig å få høre erfaringer fra prosjektleder og seksjonsleder ved barne- og ungdomsklinikken ved Oslo Universitetssykehus, Vigdis Margrete Ziener, på nasjonalt temamøte om Hjemmesykehus i februar i år. Vigdis beskrev at det har vært en ensom opplevelse å heie på hjemmesykehus. Først for et par år siden begynte dette å endre seg, og nå er vi i en ganske annen situasjon.

Hjemmesykehus er i ferd med å ta av, er tittelen på en av de seksten artiklene i årets første utgave av fagbladet Sykepleien, som i sin helhet var viet temaet «Alle skal hjem». Her blir vi presentert for historier til mange ulike pasienter og pårørende som velger seg hjemmesykehus; pasienter med behov for pustestøtte, pasienter med kroniske sykdommer, pasienter som nylig har gjennomført stamcellebehandling, alvorlig syke barn, alvorlig syke og døende pasienter og pasienter i psykisk helsevern. Historiene belyser levde erfaringer om muligheter og utfordringer som hjemmesykehus gir.

Ny nasjonal helse- og sykehusplan for 2020- 2023 definerer hjemmesykehus som en riktig retning å gå for å realisere bærekraftige helse- og omsorgstjenester og for å realisere helsepolitiske målsetning om pasientens helsetjeneste. Nye digitale og teknologiske løsninger muliggjør en slik utvikling. Og her er farten stor nå. I forbindelse med koronasituasjonen ser vi en enorm innovasjonskraft i kommunene, og fremveksten i bruk av digitale løsninger er stor. Dette er nødvendig, for at personer som ønsker det, skal kunne få behandling og oppfølging i eget hjem. Egenrapporteringsskjema, videokonsultasjon og sensorteknologi kan for noen være et godt alternativ istedenfor å få besøk av en sykepleier flere ganger for dag.

Hva vet vi så om hva om hvilke gevinster og konsekvenser hjemmesykehus gir?

Forskning tyder på at hjemmesykehus kan være et godt alternativ til behandling på sykehus. Ifølge en systematisk review viser internasjonal forskning at hjemmesykehus kan bidra til økt overlevelse, redusert behov for institusjonsopphold og økt pasienttilfredshet.  Oppsummert forskning tyder altså på at hjemmesykehus er en god løsning, men viser variasjon i effekter hos ulike pasientgrupper og geografiske områder. Følgeforskning, eller formativ evaluering som det også blir kalt, bidrar til kunnskap om hvordan tiltak og innovasjoner blir iverksatt i tjenestene. Følgeforskning sier også noe om hvilke forhold som påvirker hvilken effekt innovasjonen vil ha, for dem som skal nyte godt av tjenestene.

Vi på Helseinnovasjonssenteret mener at denne type forskning er avgjørende for å ta kloke veivalg for å sikre fremtidig bærekraft i helse- og omsorgstjenesten. Derfor følgeforsker vi sammen med gode partnere på hjemmesykehus. Forskning skaper kunnskap, og kunnskap er nøkkelen til gode beslutninger. Hvordan kan man prioritere riktig i uten kunnskap om hva som virker og gir oss ønsket effekt?

Les om hjemmesykehusprosjektet her