Folkehelse – hva er det og hvorfor er det viktig?

Ett av fem satsningsområder ved Helseinnovasjonssenteret er folkehelse. Men hva er folkehelse og hvorfor er det viktig? Hva vil Helseinnovasjonssenteret gjøre for å bidra i folkehelsearbeidet?

Folkehelse og folkehelsearbeid

Hva ligger i disse begrepene?

Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helse fordeler seg i en befolkning. Begrepet tar også opp i seg økonomiske, fysiske, psykiske og miljømessige forhold som påvirker helsetilstanden. Folkehelse handler kort sagt om hvordan det står til i befolkningen, eller grupper av befolkningen.

Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som påvirker helsen. Gode oppvekstsvilkår, fritidsaktiviteter, mestring og tilhørighet for barn, er eksempler på faktorer som påvirker helsen fra tidlig alder.

Hvorfor er det viktig?

God helse og livskvalitet er viktig for den enkelte. Å ha god helse er en viktig ressurs for å skape et godt liv, og det er utfordrende og ressurskrevende å leve med dårlig helse.

Befolkningens helse og livskvalitet har innvirkning på hvordan samfunnet utvikler seg, samtidig som utviklingstrekk i samfunnet påvirker befolkningens helse og livskvalitet. Tiltak for å bedre folkehelsen vil ikke bare gi høyere livskvalitet og et friskere liv for den enkelte av oss, det vil også gi et friskere samfunn, samt føre med seg store kostnadsbesparelser både for enkeltmenneske og samfunnet. Det finnes ingen oversikt over hvor mye det norske samfunnet kan spare på et godt folkehelsearbeid, men Helsedirektoratet har gjort flere samfunnsøkonomiske beregninger av forebyggende tiltak. For eksempel er de potensielle samfunnsgevinstene av at befolkningen følger de offisielle kostrådene, 154 milliarder kroner per år. Den største verdien er knyttet til flere leveår og bedre helse, men reduserte helsetjenestekostnader og mindre produksjonstap er også tatt med.

Vi ligger dårlig an på fedme og diabetes

Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere tallet på personer som dør for tidlig av ikke-smittsomme sykdommer, som diabetes og hjerte- og karsykdommer. Målet er en nedgang på 33 % innen 2030. Det er også fastsatt konkrete mål for de viktigste risikofaktorene, blant annet alkohol, tobakk, fysisk inaktivitet og usunt kosthold. Utviklingen i Norge ser ut til å være positiv for de fleste målene, men når det gjelder målet om å stoppe økningen i fedme og diabetes, utvikler det seg i feil retning.

I februar i år publiserte Verdensbanken en rapport som viser en tredobling av fedme på verdensbasis, og blant de nordiske landene troner Norge helt i toppen. Med forekomsten av fedme fortsatt økende, kan man tenke seg at dette vil føre med seg både medisinske og økonomiske kostnader, og utviklingen vil naturlig nok heller ikke være bærekraftig.

Tett knyttet til overvekt og fedme, er usunt kosthold og fysisk inaktivitet. Ifølge Folkehelseinstituttet er dette to av de største folkehelseutfordringene vi har. Det er risikofaktorer som er knyttet til store sykdomsgrupper med høye dødstall og tap av friske leveår, blant annet personer med diabetes type 2.

Mine og dine helsevalg

Å kunne gjøre gode helsevalg er en forutsetning for god helse for den enkelte. Samfunnet skal legge til rette for at sunne valg blir enkle valg, blant annet ved å satse på økt fysisk aktivitet, bedre kosthold og mindre bruk av tobakk og rusmiddel. Ifølge Folkehelsemeldingen publisert i fjor, skal det legges mer vekt på hvordan informasjon om helsevennlige valg skal nå alle, nettopp fordi dette er viktig for at den enkelte skal ta informerte valg.

I prosjektet Min T2D (Min type 2 diabetes) jobber vi med motivasjon til egenmestring, blant annet gjennom ulike aktiviteter som trening og kostholdskurs, samtaleterapi eller annet som vil være nyttig for brukeren. ​Målet er å motivere til varig endring gjennom fokus på individuelle behov. Prosjektet startet ut fra et behov for mer sammenhengende og helhetlige tilbud, tilpasset den enkelte, med tettere individuell oppfølging. Selv om prosjektet er diagnosespesifikt, er arbeidet likevel rettet inn mot viktige områder i folkehelsearbeidet. En slik persontilpasset tilnærming har stor overføringsverdi til andre diagnosegrupper og befolkningen generelt.

Helseinnovasjonssenterets fokus og rolle

I tråd med vår visjon «sammen for fremtidens helsetjeneste», er en del av vårt samfunnsansvar å arbeide for en bærekraftig samfunnsutvikling. Fremtidens helsetjeneste, bærekraft og folkehelsearbeid, blant annet i form av forebygging og langsiktig tenkning, går hånd i hånd. Et langsiktig tverrsektorielt folkehelsearbeid er nødvendig for å opprettholde et bærekraftig velferdssamfunn, og forskning og innovasjon er sentrale virkemiddel for å utvikle nye bærekraftige løsninger.

Helseinnovasjonssenteret bidrar med kunnskap, forskning, utvikling og innovasjon inn i det nasjonale folkehelsearbeidet. Vi støtter kommuner, fylkeskommuner og statlige organers folkehelsearbeid gjennom samarbeid og felles prosjekter.  Aspektene ved folkehelsearbeid vurderes i alle prosjekter. Vi ser størst potensiale til å utgjøre en forskjell innenfor det forebyggende aspektet, med utgangspunkt i prinsippet om laveste effektive kostnadsnivå. Vi vil ta et særlig ansvar for å bidra til mer forskning i kommunen og å styrke integrasjonen mellom kommuner og forsknings- og innovasjonsmiljø, blant annet med bakgrunn i at store deler av folkehelsearbeidet legges til kommunene.

Med utgangspunkt i regjeringens overordnede mål for folkehelsepolitikken og intern kompetanse, vil vi i kommende periode fokusere på følgende områder i vårt folkehelsearbeid: psykisk helse, kognitive funksjoner og tidlig innsats blant barn og unge.

Kilder:

Folkehelsehelseinstituttet, Nasjonalforeningen for folkehelse, Helsedirektoratet, Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga — Gode liv i eit trygt samfunn